Illegal opptakelse i Nordmarka under 2. verdenskrig av jentespeidere.
Opptagelse av speiderpike i Nordmarka under 2. verdenskrig i 1944. På bilde Gunnvor Lykken, Aagot Lykken og Nusse Jantsen.

Illegal opptakelse under krigen

I nesten fire år var speiding forbudt i Norge. Men i det skjulte holdt speidingen på i årene 1941–1945.

Speidermuseet
Speiderhistorie fra Speidermuseet
3 min readJul 17, 2019

--

Fra 1941 til krigens slutt var speidingen forbudt i Norge. Men det hindret ikke at speidingen fortsatte i skjul.

Bildet over viser en illegal opptakelse i Nordmarka utenfor Oslo i 1944. På bildet ser man blant Gunnvor Lykken (daværende kretssjef i Oslo krets, senere landssjef i NSPF), Aagot Lykken og Nusse Jantsen. Hvem den siste personen på bildet er vet vi ikke.

Illegal speiding

Men rundt om i landet ble det flere steder drevet illegal speiding. Noen steder som “kameratklubber” eller “syklubber”. Andre steder mer regulær speidervirksomhet. Det ble sågar startet en ny gruppe i forbudsstiden — 1. Heistad speidergruppe i Grenland krets, ble stiftet i 1942.

Vi går under jorden

I jubileumsheftet for NSPF 50 år — som kom ut i 1971 — skrev tidligere landssjef Signe Christie om forholdene under krigen:

Offisielt ble speiderforbundene oppløst i 1941, da speiderarbeidet ble forbudt. Speiderne gikk imidlertid under jorden.

De som var ledere i 1941, var enige om å holde sammen og være rede til å starte igjen når freden kom. Ventetiden ble nyttet til hemmelige samlinger i private hjem. Det var ikke vanskelig å finne noe å samle oss om.

Samling ga trygghet
Bare det å få komme sammen og være trygge blant venner ga oss mot og håp i en vanskelig tid.

Draktene var innlevert — eller skulle være det — så det ble ingen speiderstil over våre møter sett utenfra. Vi kunne heller ikke komme eller gå i flokk, men måtte deles i puljer og helst komme noen av gangen til vårt møtested.

På kretsbasis var lederne fortsatt samlet hver måned — drøftet de problemer vi kunne være med på å løse, og hva vi skulle gjøre når Norge igjen ble fritt.

Troppsvis var det patruljelederne og de eldre pikene som kom sammen — men turer ble det ikke meget av, heller ikke uteliv med leirer. Kontakten med speiderguttene hadde vi ved private besøk hos felles kjente.
Tiden ga oss meget — vi lærte at trygghet og samhold er noe som trengs blant ungdom som vil utrette noe.

Dette å kunne være til hjelp på tross av påbud og forordninger, ga oss mulighet til å bruke fantasien og å være forsiktig i alt vi foretok oss.

Freden kommer
Da freden kom, fikk vi draktene tilbake. De ble delt ut så godt det lot seg gjøre. I Bergen er speiderne med i 17. maitoget, og en stor krets møtte opp 17. mai 1945 — iført sine drakter og med kretsbanner og troppsflagg.

Etter fire år under jorden kom vi opp igjen fullt villige til å fortsette speidingen. Vi hadde i virkeligheten ikke hatt noe helt avbrudd, bare en tilbaketrekning, som vi sikkert hadde lært meget .

Les mer!

Les mer på Speiderhistorisk leksikon

Flere tidsbilder om speiding under krigen finner du på Speiderhistorisk Leksikon. Har dere historier fra deres gruppe, så legg de gjerne inn, eller send dem til redaksjonen!

Originalbildet ligger i Speidermuseets arkiver. Elektronisk versjon av bildet finner du også i vårt bildearkiv på Flickr

--

--

Speidermuseet i Oslo er det offisielle museet til speiderbevegelsen i Norge. The Guide and Scout museum of Norway.