Da speiderne lokket Kronprinsen ut på Slottsbalkongen
Olav, Olav, hei, hei, hei — Vi vil gjerne se på dig!
Bare fem dager etter den tyske kapitulasjonen i 1945 hilste Kronprinsen speiderne fra Slottsbalkongen.
Den 13. mai var en søndag i 1945. Det var bare få dager siden den tyske kapitulasjonen.
Allerede 11. til 13. mai hadde KFUK-speiderne sitt første landsstyremøte etter kapitulasjonen. Dette landsstyremøtet ble avsluttet med speidergudstjeneste i Frogner kirke i Oslo. Et av de første lovlige speiderarrangementene etter nesten fire års forbud.
Da gudstjenesten var over, gikk speiderne i tog til Slottet. Håpet var å få et glimt av Kronprins Olav som var kommet tidligere på dagen.
Fra Oslo domkirke kom speiderguttene som hadde hatt sin gudtjeneste der. På Slottsplassen møttes de, sammen med en rekke andre skuelystne.
Maria Graf forteller: Da dagen kom
Vi lar senere landssjef Maria Graf fortelle. Teksten er hentet Speiderbladet i juni 1945, og er gjengitt i boken Ja, jeg vil, utgitt til KFUKs 70-årsjubileum:
I nesten 4 år har vi speidere gått og ventet på dagen, den dagen da vi fri og glad kunne tre frem i solens klare skinn og hilse hverandre med et Vær beredt.
Vi har hvisket om den når vi har gått hjem fra hemmelige speidermøter i stummende mørke kvelder,vi har drømt om den når vi var samlet til gudstjeneste 22.februar — alminnelige ungdomsgudstjenester å se til, men faktisk var kirken fylt av en sivil skare av speiderpiker, glødende av iver for sin sak, tro mot det løftet de en gang har gitt.
Så kom dagen
Og så var sinnene så fylt av fryd og av takk at vi nesten ikke kunne føle eller tenke noen ting, vi bare gikk og stod og satt og tok imot alt det store og ufattelige som strømmet inn over oss! Norge fritt, Kronprinsen hjemme igjen — det var vår — vår i landet og vår i sinnene, håp og sang og glede.
Og om aftenen satt vi i Frogner kirke og så den fylles av speidere. Det var en ujevn skare, noen med speiderdrakt, noen med deler av drakten, de fleste sivile.
Før vi visste det, stod vi i givakt og så flaggborgen skride opp midtgangen og plasseres på begge sider av den.
Og øverst oppe så vi landssjefen og visesjefen og frøken Parm — dagen var kommet,familien var samlet etter fire års atskillelse.
Pastor Fjeldberg talte om troskapen mot Gud i onde og gode tider, og vi satt der og visste at slik skal en speider være, rettlinjet og tro mot Gud, mot sin samvittighet, slik skal en fører gå foran sin flokk og vise vegen.
Flaggene ble plassert i koret og landssjefen trådte frem og tok imot speiderløftet på ny av den store skaren. Mere helhjertet har vel neppe noe ja lydt gjennom kirken, mere bevisst og takknemlig har vi vel aldri hilst flagget før.
Marsj til Slottet
Etter gudstjenesten marsjerte vi til Slottet, fylt av spent forventning. Ville vi få oppleve noe?
Landsstyret med flaggborgen gikk i spissen for det veldige speidertoget i den lyse maiaften, gjennom gater fylt av feststemte mennesker, og marsjerte opp på Slottsplassen. Fedrelandssalmen og Kongesangen tonte ut i kvelden, og der — der stod Kronprinsen på balkongen og hilste oss
Jubelen steg mot ham og ville ingen ende ta. Da hørte vi stemmen hans, stillheten bredte seg.
Kronprinsen talte til oss:
“Jeg takker dere unge, fordi dere har hatt vilje og utholdenhet. Jeg er glad fordi det nettopp er dere, som har holdt — fast på det opprinnelige i den norske folkekarakter. Jeg er glad fordi det var dere, som først meldte dere til tjeneste. Intuitivt forstod dere hva som var rett og hva som var urett.”
Vi rullet sammen flaggene et stykke borti Slottsparken. — Dagen var vår, fremtiden er vår — saken er vår. Speiderpiker, gå på og lykke til. Men glem ikke å takke Ham som stille lempet så vi vant vår rett.
Aftenposten var på innsiden
I Aftenposten for 14. mai 1945 er hendelsen som Maria Graf forteller om beskrevet.
For mens speiderne marsjerte mot Slottsplassen, snakket Kronprins Olav med over 100 pressefolk på Slottet.
Og Aftenposten avslører at hyldesten til Kronprinsen også hadde en mer uformell form enn nasjonalsangene:
Olav, Olav, hei, hei, hei — Vi vil gjerne se på dig! er ropet som Kronprinsen ble hilst med.
-Den kom fra en tusentallig folkemengde som hadde samlet seg bak speiderne, kan Aftenposten fortelle. Deretter beskrives hendelsen — omtrent slik Maria Graf beskriver den over.
Se hjemkomsten her: Du kan se Filmavisens reportasje fra Kronprins Olavs hjemkomst tidligere på dagen 13. mai 1945 på NRKs hjemmesider her
Skrevet av Carsten Pihl, en versjon av denne artikkelen første gang publisert på Speidermuseet.no i 2015. Denne utgaven er oppdatert med noe nyere informasjon.
