Tromsø 1940: Landsleiren i eventyrriket som ble avlyst
Det skulle bli den nordligste landsleiren noen sinne. I midnattssolens land. Men slik gikk det ikke. Krigen kom i veien.
I 1940 skulle Norsk Speidergutt-Forbund arrangere landsleir. Og man valgte å reise til Nord-Norge — så langt nord som mulig. Tromsø ble valgt som leirsted. For landsleiren som aldri skulle bli noe av.
Fra bading, sol og sommer
Norsk Speidergutt-Forbund var i 1930-årene ganske drevne på å arrangere landsleirer. Den første ble arrangert allerede i 1914. Fra 1916 var det blitt arrangert landsleir hvert fjerde år (slik man gjør nå). Leirene i 1932 i Mandal og i 1936 på Jeløya ved Moss var preget av nærheten til sjøen med mye bading, sol og sommer. Når leiren i 1940 skulle planlegges ville man noe annet.
«Langt mot nord på nesten 70 grader ser du Tromsø i et lite glimt, kranset av de lange tinderader, kledt i bjerkeskogens fargeskimt. Under krans av snebedekte tinder i et eventyrets trylleland, en oase her i nord du finner, det er perlen i Hålogaland.»
Markedsføringstekst i Speideren i 1939
Til Midnattssolens rike
Speidersjef Hans Møller Gasmann var på befaring i Nord-Norge i 1938. I Speideren samme år skriver han om leirplassen man fant:
«Alt reisen opover bestyrket mig i håpet om at vi skulde holde leiren deroppe i eventyrlandet, og helst så langt nord som mulig, forat de som kom søndenfra skulde få se mest mulig av all skjønnheten — foruten midnattsolen da.»
Møller Gasmann forteller at han var veldig spent da de bilte inn til Ramfjord der leiren var planlagt:
«Og jeg skal hilse og si at jeg blev overrasket: en slette så diger at vi neppe har den større her sydpå.»
Leirplassen som var valgt ligger ca 25 kilometer sør for Tromsø, og er omkranset av fjell på opptil 1400 meters høyde.
Nå var ikke leirplassen kanskje helt jevn, men dette var ikke et problem, skal vi tro speidersjefen:
«… men en leir skal jo ikke ligge på flatmark og tuene var ikke verre enn at de kunde utjevnes med et par spadestikk.»
Forhåndsomtalen i Speideren i 1939 kommenterte også at det var gode bademuligheter:
«Blir det sol og fint vær, vil der bli utmerket anledning til badning. Der er en glimrende badeplass nede ved Fagernes i Ramsfjorden.» Det man ikke skrev noe om var hvor varmt det ville bli i vannet…
Sparing for å komme nordover
Det kostet å reise nordover i 1940. Tog til Trondheim og båt nordover var vanlig fremkomstmiddel på den tiden. Det vi i dag kjenner som Nordlandsbanen gikk den gang bare til Grong i Trøndelag.
Og dette er også Møller Gasmann inne på i sitt innlegg:
«Så er det igjen utgiftene til reisen. Og de blir naturligvis for alle her sydpå meget større enn vi er vant til. Men reisen er utgiftene fullt verd, og så gjelder det i tide å begynne å spare. Forbundet tenker på å gå igang med «Sparemerker», slik som flere alt har forsøkt, og med hell»
Sparemerkene var i en egen sparebok som speiderne hadde. Se illustrasjonen øverst på siden.
Uroligheter og avlysning
I september 1939 gikk Tyskland inn i Polen, og 2. verdenskrig startet. Dette førte til at man på forbundshold var urolige for om leiren kunne gjennomføres slik det var planlagt.
Høsten 1939 ble dette diskutert av Forbundsstyret (Speiderstyret). Da ble det ikke tatt noen endelig avgjørelse, for man håpet at «en forandring til det bedre skulle skje ute i verden».
Men det ble ikke noen forbedring, og i mars 1940 vedtok man å utsette Landsleiren i Troms «inntil roligere forhold inntrer».
Invasjon
Bare dager etterpå ble Norge invadert, og i september 1941 ble speidingen forbudt i Norge.
Speidergutt-forbundets første landsleir etter krigen ble holdt i 1948, og da valgte man på nytt Mandal som landsleirsted, blant annet fordi man hadde gode erfaringer med stedet i 1932. Den første landsleiren i Nord-Norge ble holdt i Bodø i 1964.
Mer om den avlyste leiren i Tromsø kan du lese på Speiderhistorisk leksikon:
Denne historien er hentet fra Speiderhistorisk skrift nr 25 — “100 år med landsleir”. Du kan bestille heftet her.
Av: Carsten Henrik Pihl
